- Project Runeberg -  Peder Seier /
10

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

to

fanget og det varme guttehodet tæt indtil barmen
og hendes kind ned mot hans varme tinding,
kunde det ofte bli større glæde paa det gamle
barnet end paa det unge. De hadde mangen
trøi-som stund sammen over den boken.

Titelbladet var borte, men heldigvis sat alle de
andre i god behold. Billedene dannet en hel serie.
Hvert billede bestod først og fremst av et stort
hjerte. Midt inde i det første sat Jesus med
tornekronen paa hodet og saa traurig ut. Nede i hjørnet
paa bladet, men utenfor hjertet, kom Satan
trampende paa hestehover; i haanden bar han et
vaaben som lignet en høigaffel. Som serien gik videre,
viste den hvorledes Jesus gradvis gled ut av
hjertet, mens Satan kom ind. Allikevel slos de ikke!
Peder vilde gjerne vite hvordan denne
forskyv-ning fandt sted uten at de røk i tottene paa
hverandre, og spurte Kjersti. Hun svarte da, at han
maatte gaa unda gaffelen, kunde han vite! —
Siden snudde altsammen om. Da de naadde
slutningen, sat Jesus paa den pladsen han først hadde
hat; nu saa han fornøiet ut; omkring hjertet for
glade smaaengler og danset og fløi; Satan gik sin
vei — ut det motsatte hjørne av bladet.

— «Ja, mein du da va kje merkele,» kunde
Kjersti si da hun la boken sammen. «Der fær han
sin vei, Styggingen! Kan du no bare lev ette det
heran, bi du nok flenk gløint, — da ska saa vesst
ikkje manker paa da!» — «Men kjem han ikkje
igjen?» vilde Peder vite. — «Nei ban, no faar’n
værsgo hail se heime!» — Dermed klappet hun
ham paa hodet og løftet ham saa høit at hendes
skrunkne kind kom til at ligge mot hans varme.
Dette lot Peder gjerne ske, for nu var han altid
sikker paa at faa sig en godbit.

Læsningen var ikke videre interessant, syntes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free