- Project Runeberg -  Peder Seier /
21

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21

«E trur e faar ta ho et tak; han e saa fæl tel
aa gje os lang lekse, sir du.» — Hun sa ikke noe
til det, men han kjendte det straks paa sig, at
dette her, det likte hun.

Han stak boken under fangskindet paa
overallen og sprang op paa Indi-haugen. Her stod en
bænk han selv hadde snekret av pilekvister; i
godveirskvelder stelle han ofte heroppe. Han
syntes det var artig at se paa prærien roe sig til
natten. Her kom synet saa høit. Han kunde staa
her og nævne 14 farmer.

Det kjendtes for ham som om han blev ett med
kvelden og alt han saa, og det var saa godt. Han
undret sig paa hvordan det hadde sig, at prærien
trak sig sammen om natten; herfra kunde han
kaste bortpaa husene til ho Sørine-guldmor;
bakken ned til Tønset’n hadde smøget sig ind i sig
selv; kanske var det ikke bare folk som var
mørkrædde? Han og likte at krulle sig ihop før han
sovnet.

Han aapnet boken og bladet dit leksen begyndte.
Men saa kom han sig ikke igang med læsningen.
Nede fra stalden hendes guldmor kom strofer av
en melodi svævende opover til ham. Han maatte,
lytte til den. — — Naa, dernede gik nu han
Tambur-Ola og sang den sangen sin mens han

stelte hestene.––––Merkelig til tone; han kunde

den godt selv, men tok aldrig efter den uten naar
han maatte synge graaten bort — den rørte borti
mangt rart den tonen.

––––Med ett sat han inde i tankene paa hvor

rart det var, at vaksne folk syntes saa lite glade.
Det var som de gik med graaten i halsen
bestandig. Bedst det var saa randt det! — — Det
største paa jord, det maatte være at faa folk saa fulde
av glæde at de ikke kunde bare sig for latter —
det skal jeg akkurat prøve!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free