- Project Runeberg -  Peder Seier /
25

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

burde gjøres. Det var altsammen efter Guds ord,
og den regel vor kirkes fædre i dette land hadde
anbefalt i lignende tilfælder. Den faldne var
me-nighetens barn; som kristens folk kunde de ikke
forsvare at la saken gaa. Her sat nu piken Oline
Tuftan og var villig til at bekjende sin synd og
be menigheten om forlatelse for den forargelse
hendes ugudelige færd hadde voldt. Den miskund
de haabet Herren i sin tid vilde vise mot dem,
skulde de nu ogsaa vise mot et stakkars
menneske. Presten talte længe og omstændelig og brukte
mange ord.

Derpaa gik han ned og snakket til noen framme
i forsamlingen. En kvinde reiste sig, klædd i
sort fra top til taa. Hun gik liten og lutende, og
lignet grandgivelig en uhyre svart fugl som var
blit saapas tam at folk kunde gjøre med den hvad
de vilde. Et sort tørklæ dækket ansigtet, uten
akkurat øinene og ned til haken. Det farveløse
hvite i dette barneansigtet stak sterkt av mot
tør-klæet. I det hun vendte sig mot forsamlingen,
fløi et skræmt blik utover rummet, kom tilbake
og løftet sig ikke siden.

Presten foldet ut et papir og rakte hende. «Læs
nu,» opmuntret han venlig. Viljeløst tok hun
papiret, stod der og fingret med det.

En tung, pinlig taushet fulgte. Den ene merket
paa den andre, at han fandt det haardt at puste,
holdt aanden og slap den i et støn. Indigjennem
hvert vindu stod fuldt av spændte ansigter.

— «Læs nu!» gjentok presten mildt.

Hændene famlet med papiret. En barnslig
stemme kom skjælvende smygende fram under
det sorte tørklæet. Peder syntes han aldrig
hadde hørt noe som mer lignet et ræd fuglepip.
— «Jeg Oline Tuftan,» læste stemmen — Peder
merket et uveir av graat staa svart omkring den,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free