- Project Runeberg -  Peder Seier /
34

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

maa her ske et mirakel! tænkte han. Hun med
det maalet kan aldrig ha gjort noe saa
forskrækkelig — nu maa Gud komme! — Da moren
reiste sig for at hjælpe, vilde han være med, men
saa var det bare for vaksne, og han maatte sitte
igjen. — — Var hun død alt? Han undret sig
slet ikke paa det — hadde han ikke selv ofte følt
at hjertet truet med at stanse? Det hadde været
mindre aarsak end dette her! — De kunde vei
ikke begrave hende idag? Kanske kunde Gud
komme og opvække hende — det stod om saant
i Bibelhistorien. — — Aanei det passet nok Gud
sig for, det var bare Jesus som gjorde saant, og
ham hadde de korsfæstet! En avmægtig harme
la sig paa ham; hændene aapnet og knyttet sig
krampagtig. Naar han blev vaksen vilde han —

vilde han!––––Han begyndte rasende at tænke

paa hvad han vilde gjøre med presten og
diakonene, og med alle som hadde hjulpet til at faa
dette her istand, men fandt aldrig noe som var
galt nok. Aa, han skulde — — han skulde! —
Efterat de var kommet ind med hende igjen,
og Nils Nilsen begyndte at tale saa alvorlig
vakkert om at stene hende, var der ikke tvil hos
Peder om at det vilde ske. Han la armen over
munden og bet i trøieærmet for ikke at skrike.
Alt som var galt og rigtig vondt, det skedde
bestandig! — Men der skulde bli flere dauinger!
Han vilde hive storstein midt i synet paa dem!

––––Hadde han endda hat tid til at springe hjem

efter børsa!––––Saa voldsomt gik følelsen hos

ham, at straks Aslak Tjørne hadde talt, brøt
graa-ten løs. I det viddets klarlys som den andre hadde
kastet ut over dem, saa Peder straks hvor
urimelig umulig dette med steningen var. — Det kan
ikke ske, — nei det kan ikke ske! Han skulde
likt at reise sig op og rope hurra for han Aslak

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free