- Project Runeberg -  Peder Seier /
54

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5-1

blev paatrængende — hun negtet bestemt at gaa
før hun hadde faat svar.

Hendes død virket sterkest paa de vakte. Her
hadde man nu bevisene for hvordan det kunde gaa
i en menighet naar Verden fik overhaand.
Verds-lighet og synd og unævnelige misgjerninger! Og
vægterne paa Sions Murer sov sødelig, og syntes
alt var saare godt. Den misnøien som før bare
hadde ligget og ulmet, stod med engang i lys lue.

De vakte hadde en liten forening, — bare en tre,
fire familier — kjendt under navnet
«Bønnerin-gen», som møtte andenhver søndagseftermiddag og
opbygget sig med gudelig sang og bøn, og ved at
høre en bror, som hadde noe paa hjerte, staa op
og vidne. Dette som hadde hændt i menigheten,
var saa forfærdelig at hverken bøn eller sang
for-maadde at løfte det fra sindene. Derfor blev det
mest snak nu; en hadde hørt det; en anden det;
og alt vidnet om det samme: Enden var nær —
ja, nu var visselig enden nær!

Det begyndte med, at Nils Nilsen gjorde en
længere reise, som ingen andre end konen fik vite
noe om. En gammel ven i Marshaltown, Iowa,
skrev til ham, at de derborte ventet besøk av et
Herrens sendebud, en mand med en sjelden
naade-gave til at føre folk til Gud; kunde ikke Nils
Nilsen gjøre sig en tur bortover og delta i pinsen de
var sikker paa vilde komme? Han visste jo selv,
at jo flere naadegaver de kunde samle, des deiligere
vilde frugten bli.

I disse dage gik Nils Nilsen tausere og mer
indesluttet end vanlig. Da han hadde gjort fra sig
cornpløiingen, pakket han to ny stivede skjorter i
vadsækken, bad Elise, konen, tie med hvad han
for efter — folk hadde nok at snakke om nu en
stund! — og reiste.

Elise var glad den dagen hun saa ham fare. Saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free