- Project Runeberg -  Peder Seier /
114

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114

ventet paa det første vindpust; hvor det kom fra,
var ikke saa nøie. Peder spændte til den. — Her
laa én til — hadde de kjørt høi her idag? De
skulde passe sig og læsse bedre! Han maatte
spænde til alle dottene.

— — Men at hun hadde graatt, og det var
hans skyld, og allikevel var hun ikke blit vond
paa ham! For det var hun neppe? Det hørtes ikke
saan ut, da hun kom ind? — — Pludselig stod en
tanke foran ham, han maatte stanse og se
nærmere paa den: Var de nu forlovet, han og Susie?

––––Han blev ræd spørsmaalet. Paa samme tid

var der noe som kom med styrke: Var han
forlovet, saa betydde det, at han holdt paa at bli
vaksen kar — for onger forlover sig ikke! Peder
rettet sig op der han stod paa den forlatte
prærien og tænkte og grundet. —––––Vesti mørket

etsteds satte en hund i at gjø, — sin te, iltre bjæf.
Det maatte være Shep? — Kanske kom Doheny nu

fra Sioux Falls?––––Længere i sydøst steg en

sterk lysning mot himmelen av en straastak som
brandt; ildmørjen brøt i lysende bølger ut i natten;
han syntes det brølte av dem. Peder følte kraften
av det som gjæret derborte, og kjendte det gjorde

ham godt.––––Han tok sig sammen og sprang;

vinden suste ham om ørene, svalende god; han
sagtnet saapas paa farten at han fik stikke
armene ut i mørket og ro med dem, og saa lo han
igjen! — —

Det var avdaget da han endelig kom ind paa
tunet hjemme. Fra kjøkkenvinduet blinket et lys
ut i kvelden; det stod paa utkik efter ham og
spurte: Kommer du nu endelig? — Han likte ikke
spørsmaalet og bøide av til uthusene, som i
mørket tok sig ut som en række lave halmstakker.
Fra en av stakkene skar en sterk mandsrøst
gjennem mørket. — Det er Ole, tænkte Peder; nu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free