- Project Runeberg -  Peder Seier /
130

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130

Aldrig saasnart var Charley blit alene før han
grep fat i Frihetserklæringen og tok til at hæspe
den ut av det forteste han vandt. Gutten var saa
kokende sint at han kunde faret i synet paa den
første som nærmet sig, — her hadde hun staat og
klint sig indpaa ham mens hele settlementet sat
og saa paa! — Da han endelig naadde saa langt
at han fik tak i den sidste paragrafen og kunde
se slutten, la han sig rigtig inderlig i; ordene
fosset ut av munden paa ham; de klassiske
sætnin-gene dirret under den farten han gav dem. Og da
der ikke var mer, slog han øinene ned, halvt i
skam og halvt i sinne, og saa de to ordene som
stod under stykket i boken — «John Hancock».
Der laa en stor papirkule, som noen hadde rullet
sammen og kastet før forsamlingen roet sig —
den saa han og, nu spændte han til den av al
magt og sendte ordene efter: «John Hancock!*
— Forsamlingen klappet voldsomt; flere lo; et par,
galninger ropte hurra; men Miss Mahon tørket
bevæget øinene over al den hyldest gutten hendes
høstet. Og saa saa hun sig om efter Peder, og
vinket til ham, at nu maatte han bare skynde sig
og komme! —

Atter steg hun op paa podiet og holdt en liten
tale. — Nu skulde de faa høre de vakreste ord
Gud Herren nogensinde hadde lagt i munden paa
en amerikaner, — de skulde faa lytte til selve
Lincoln. — Og nu vilde hun ønske, at hans store
tanker ret maatte naa fram til hjertene i disse
alvorsame tider! —

Straks de kom ind, hadde Peder smøget sig ind
i mængden ved venstre væggen. Han kjendte det
saa underlig ikveld: Mor var med! — — Bedst

det var, maatte han se dit hun sat.––––Mor her!

Det merkelige hadde virkelig hændt, at hun var
steget ut av sin egen verden og fulgt med ind i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free