- Project Runeberg -  Peder Seier /
147

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147

hev sig over en ujevnhet, stak han armene ut

––––ikke for at støtte sig, for det trængte han

ikke, men han kjendte sig saa besynderlig let i
kroppen at han godt kunde flyve, og saa var det
saa morsomt at prøve med armene!

Morens stemme vækket ham: «Kan dokker sei
meg — søng han Permand inat?» Da først merket
han at han sang. Han skjønte, at moren ikke likte
det, og holdt straks op.

For ikveld var det ingen sak for ham at være
snild; han skulde gjerne gjøre alt de bad ham,
selv hvor urimelig det var. Men nu skulde han
rigtig likt at synge ut! Hadde han nu været alene,,
vilde han kastet noen toner op i himmelen bare
for at høre hvordan det klang mot det blaa taket
deroppe. — Peder satte i at le — der var jo ikke
noe tak! Det hadde Miss Mahon sagt her om dagen.
Han var blit sittende og tænke paa det længe og
ikke faat det til at rime: — ikke noe andet end
gyldne knappenaalshoder herfra og til — til —

— til hvad? — Den som kunde finde ut hvad
som laa bortenfor — bortenfor––––ja,
bortenfor der enden var! Nei — der var jo ingen ende!

— — Peder saa borti stjernene og lo godt med
sig selv: Du store verden — det maatte være
morsomt at bli vaksen kar!

Den natten fik Beret Holm en av vakenættenS
sine igjen. De var kommet hjem ved 11-tiden,
guttene hadde sat ind hestene og var straks gaat paa
loftet. De hadde trættet ute; og ikke saasnart var
de kommet op, før de brøt løs igjen. Peders
stemme, ung, og endnu for grand naar den
spændtes høit, skar over brødrenes dype, tunge.
Moren maatte bort til trappen for at høre hvad
som stod paa, og saa var det ikke andet end denne
evindelige politikken igjen. Det lot til at begge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free