- Project Runeberg -  Peder Seier /
168

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

168

Høi trods reiste sig i Peder; han kastet hodet
til-bake; brynene knyttet sig — glan nu bare alt dere
vil! Men saa vandt han ikke med al denne
undringen som sat her og spurte hvad han vilde, blev
blek og saa bent ned.

En lang slaapen gut, lyshaaret som han selv, sat
igjen i pulten hvor lærerinden hadde anvist ham
plads; han var vindøid og skjelte op mot Peder
med en mine som sa: Dette liker jeg nu bare saa
som saa! Peder saa ikke paa ansigtet, men la
merke til hvor skidden haanden var rundt
haand-ledet; han kjendte ham ikke, og undret sig paa
hvor han hørte hjemme.

Peder slap sig ned i sætet, saar og tung i sindet,
og træt som om han netop kom fra et tungt
arbeide. Øinene bak ham pirket ham i nakken som
naalespidser. Vægtavlen hadde han like foran sig;
øverst oppe stod skrevet med skjønskrift: «Dette er
en amerikansk skole; baade i lek og arbeide
snakker vi bare engelsk!» Han læste det et par ganger
og kjendte en følelse av skam komme over sig og
blev lavere i sætet. Han kunde ikke vende hodet
til siden — der stod øinene og ventet paa ham;
han prøvde at se ret fram, men ordene paa
vægtavlen brydde han sig ikke om at læse engang til,
og saa maatte han holde sig til pultloket og det
skidne haandleddet til kameraten; han kjendte
vond aande fra ham.

Paa pulten laa noen bøker; mekanisk tok Peder
den øverste og gav sig til at bla i den. Det var
en geografi med mange billeder. Om en stund kom
han til ett han maatte se litt nærmere paa: en
rasende bjørn og en mand i kamp. Udyret hadde
allerede begge framlabbene paa mandens skulder;
men han lot til at være en uforfærdet kar; en
tollekniv stak ut av næven paa ham; armen var
trukket tilbake; i næste øieblik vilde staalet være begra-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free