- Project Runeberg -  Peder Seier /
169

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169



vet i hjertet paa ubeistet. — Over billedet stod
bare ett ord: Norway. Under hadde noen skrevet
med blyant: A Norskie. Peder læste langsomt og
omhyggelig den korte paragrafen om sine fædres
land, som stod under billedet; under hele sin
skolegang i folkeskolen blev dette den eneste
oplysning han fik om det landet og det folket han
stammet fra. — — En følelse av at være uvel
la sig paa ham. Han slog boken igjen og la den
tilbake, saa en tanke som han likesælt gav sig til
at følge og fandt lise ved det: Naar du blir vaksen,
skal du reise saa langt bort at du aldrig faar høre

om norskene mer!––––Han var saa saar i sindet

at han kunde lagt sig bent ned og stortute.

I frikvarteret blev han sittende inde og snakke
med lærerinden; hun skulde ha greie paa hvor
langt han var kommet i klassene, hvilke bøker han
hadde brukt, samt hvor flink han var i de
forskjellige fag. Og naar huri nu traf til at ha ham for
sig alene, kunde det vei ikke skade om hun fik rede
paa hvordan det i grunden var gaat til mellem ham
og Miss Mahon. Hun spurte om mye og holdt
paa længe. Men saa var det ikke saa farlig med
hende — det grovskaarne ansigtet kom ham mer
end halvveis imøte og tok saa let imot alt. Da
han var færdig, lo hun bare og mente, at de to
skulde nok bli godvenner, — ingen fare med det!
Siden gav hun ham leksene. Peder sat med noe
han skulde likt å si hende, men kom sig ikke til,
det var ikke sagt hun vilde forstaat det.

Langt om længe blev det middagstid. Peder
gjorde som de andre, tok matspandet ind og aat i
pulten. Og nu var det ikke trangt, om rum; Nils
hadde fundet sig et andet sted med maten sin.
Dette syntes Peder var rart, og blev sittende og
tænke paa det; og jo længere han holdt paa, des
værre blev det at svælge: — Nils vilde ikke sitte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free