- Project Runeberg -  Peder Seier /
172

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

at faa slut paa! — Han gik ut fra væggen, stod litt
og saa paa de to i midten, med øine som flakket
urolig; gik saa bent borttil, satte albuene haardt
mellem de to og sa paa bredt nordlandsk:

«Fløt no paa dokker, glønta, — her ska e
stand!» —

Dermed klemte han sig ind; og som for at gi
opfordringen større vegt la ha armene ikors over
brystet og lot albuene stikke godt ut. Nu har jeg
hele vasen paa mig, tænkte han, og frøs saa
an-sigtsmusklene trak sig sammen; for de to
nærmeste saa det ut som han stod lier og lo til dem.

Nils slap væggen først; han maatte noen skridt
bortpaa tunet for at se hvordan dette her kom til
at gaa; gutten ytterst paa andre enden av rækken
blev grepet av samme trang, han som stod
nærmest, fulgte, og derpaa han som hadde staat
nærmest Nils — der stod nu de fire og gren mot de tre!

Peder hørte ord dra syngende forbi og sa dem
efter:

«Her blir bra med rum no!»

Pludselig skjøt Lloyd ut som en pil og bort til
de andre, la armene om halsen paa to og sa noe,
men saa lavt at Peder ikke kunde høre det; og da
kom den sjette paa en ting han endelig maatte
faa sagt de andre, og skyndte sig avsted med det.
Der stod nu alle seks i en tæt klump med armene
om hverandre, og snakket lavt og ivrig; av og
til snudde et hode sig og saa mot væggen.

Der holdt Peder til fremdeles; frysningene blev
værre; halsen var saa tør og trang at han smattet;
han kjendte en rar mathet; lemmene blev
merke-lig tunge; det saug under brystet; en haand laa
og grov nede i maven; øinene stod spikret paa
gruppen derborte; sekundene drog sig forbi, lange
som aar.

––––Det er sørgelig at jeg maa dræpe noen her

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free