- Project Runeberg -  Peder Seier /
179

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179

Men saa merket han noen like ved sig. Hvad
kunde han ville? Høh, der stod jo jenten! Han
husket straks hvor inderlig godt hun hadde
klasket til det fjæset hans Jim, og begyndte at le
stille. — «No va de vesst paa neppa at e ikkje
vart opbanka!» sa han paa norsk, merket det
ikke passet, og gjentok det samme paa engelsk.

–––-Jenten hadde snudd sig fra ham. Graat hun?

Hvad skulde det bety? Og saa makeløst fint hun

hadde smurt til han Jim!––––Han maatte finde

paa noe at trøste hende med, men kunde ikke
komme ut av hvad han netop hadde været inde i,
og sa glad: «Det var bra du kom!» Han tok let
om den armen hun holdt for øinene og vilde faa
fat i haanden og takke rigtig godt, men da kastet
hun sig borti veikanten og gav sig over. — Han
stod himmelfalden — nu har jeg aldrig set saa gale!

Peder saa legemet gi sig under hivingene, — et
vaksent fyldig legeme, mykt og vakkert i bøinin-

gene; ansiktet laa nede i albuekroken.––––Gromt

til haar hun hadde, den jenten! — Nu har hun
det vondt, stakkar! Gaar jeg nu fra hende en
stund, kommer hun sig fortere, for saan er det
med mig ogsaa, tænkte han, og drev østover veien

et stykke.––––Var nu dette her noe at graate

over? Jentene var merkelige karer! Et billede,
dunkelt og langt borte, strævde med at vise sig
for ham uten at vinde sig klart fram, et godt og
vakkert billede som ingen sjæl visste om — av
et vaatt kind ind mot hans, av et livende ræd
hjerte som slog indved hans, og et par øine som
blaa-himmelen selv med lette kveldsskyer over. —

Herregud for øine paa en jente!––––Well, dette

var nu noe trøisomt som ikke passet her og kunde
vente til siden! — For denne her jenten graat
virkelig, laa der alene og storgraat. Er det saan
med mig da, at jentene maa graate bare jeg kom-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free