- Project Runeberg -  Peder Seier /
191

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

191

Gud hadde altsaa ikke lundet behag i hendes veier
endda hun hadde set dem saa klart! Neinei —
i hans naades raad fik vel ikke mennesker lov
til at ta del. — — Men nu led det paa femte
døgnet siden han Per Hansa for, — hvor holdt
han til henne? Gud kunde ikke finde paa at ta
ham fordi hun hadde villet gjøre det som ret var?
— Otten tok til at grassere med hende, blev til
skrik som overdøvet al tanke. Men ingen svarte.
Snehavet derute drog sig avsted i iskald ro, hen
i en evighet hvor der ikke fandtes noe andet. —

Oles snak vakte moren: — Noen burde gaa
bortover og hjælpe ho Sørine; det stod fælt til
der-borte; ho Sørine gik og sutret og visste ikke av
sig; ho Sofie var der ikke maal i; feet gaulet; hap.
Hans Olsa sjøl — — —. «Kom, Store-Hans saa
faer vi!»––––

Beret gik ind i kammerset og tok paa sig
mandsklær, kom ind i kjøkkenet igjen, og sa fra,
at nu for hun selv. Ole skulde være hjemme og
se efter tingene her saalænge, jenten sa hun til
om maten og han Permand, — han Store-Hans
fik være med hende bortover og gaa med bud

efter folk.––––Ole murret mot slikt dumt paa-

fund. Dette skulde sagtens bli greier! Hvad
skulde hun derborte? Kunde hun stelle med feet?
Kunde hun snekre kiste, faa folk sammen og bære
han Hans Olsa ut? Beret drev til ham under øret
og bad ham holde op med det evindelige styret
sit, tok den andre gutten med sig og gik.

Hun tok skiene til Ole. Det gik møisommelig
sent for hende; gutten syntes ikke han kunde
vente, men fløi fra hende som maasen fra en baat
den ikke gir sig om at følge. Hun basket sig op
én snefonn, vippet oppe paa kammen; nedover tok
vinden pusten fra hende — hun visste ikke av
før hun holdt paa at grave sig ut av den næste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free