- Project Runeberg -  Peder Seier /
194

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194

hadde hun set et glas kamferolje paa hylden; det
tok hun og gik tilbake til den døde, hældte noen
draaper i skjegget, kjæmmet det igjen til det saa
ut som bløt silke. Men endnu iijendtes naalukten
sterk i stuen. Beret undret sig paa hvordan hun
skulde faa bugt med den. I kjøkkenet stod en
stor jerngryte han Hans Olsa hadde hat med sig
fra Norge; den la hun noen høibændler i, bar
gryten ut i stuen og tændte paa. Fra en pose
kanelibork hun hadde fundet i kjøkkenskapet, tok
hun noen stykker og kastet paa ilden i gryten,

et par beter la hun paa ovnen.––––No sir e kje,

at e kan gjær meir før deg, Hans Olsa, no lyt
du læt meg ha fred — her e mykje aa stell med,
ska e sei deg.––––Siden fik hun arbeide i ro.

Frampaa eftermiddagen kom Sørine ind. Da sat
Beret med Vesle-Hans paa fanget og passet en
søt-melksgryte som smaakokte paa ovnen. Barnet
hadde hun mættet med alt han vilde ha, sat nu og
smaasullet for ham mens han lo opi ansigtet paa
hende. Sørine kjendte sig neppe igjen, saa
kose-lig alt føltes herinde. Fra gryten kom en søt
vellugt og hilste hende. Med engang fik hun lyst
paa mat, orket ikke vente, men kom med en kop;
Beret tok den og fyldte den for hende.

Saa reiste hun sig og bad Sørine følge ut i stuen.
Ved hovedgjerdet stod et lys og brandt. — «E ha
stelt med manden din saa godt e kund; e synes
han e vakker no, men da ha’n no altid vøre.»
Sørine lænte sig mot Beret i sterk graat; og da
hun kjendte hvor godt den andre forstod det
altsammen, klamret hun sig til hende som den
eneste i verden hun nu hadde at lite paa. Beret
tidde. Faar hun nu bare graate sig rigtig utørst,
tænkte hun, blir det lettere for hende siden — jeg
skulde vel vite hvordan hun har det nu! —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free