- Project Runeberg -  Peder Seier /
204

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

feet; det kjendtes velsignet godt at merke, at alt
liv var glad i en. Hvert kræk paa farmen kjendte
hende paa maalet. Den første vaaren og sommeren
satte hun paa alt som kom til. Ikke før senhøstes
solgte hun krøttur, og da fordi guttene tvang
hende.

Hver kveld den sommeren det var varmt nok i
veiret, varmet hun vand efterat barna hadde lagt
sig, klædde av sig inde hos sig, slukket saa
lampen, bar vandet bakom væggen, og vasket sig over
hele kroppen. Efter at ha tat natlinnedet paa,
satte hun sig ofte paa porchen og kvilte sig en
stund før hun gik tilsengs. Da hændte det, at hun
kjendte sug av længt efter manden; hun rent
ynket sig efter at faa føle mands kraft om sig. Alle
godordene han Per Hansa hadde brukt, alle de
kjærtegnene han kunde finde paa naar han var i
det laget, blev nu merkelig levende. Ett skjønte
hun klarere efter hvert som tiden gik: de sidste
aarene hadde ikke hun og manden stelt sig med
hverandre som de burde, — det var vel mest
hendes skyld. Og aldrig kunde det gjøres om igjen!
— — Saar bitterhet fyldte sindet — det kunde
været himmelen mellem hende og han Per Hansa,
og saa blev det helvede. — — Nu gik hun her
alene, et sundt menneske i sine bedste aar!

At disse maanenættene, som brandt irrgrønt
med lunken dis, var farlige for hende, skjønte hun
ikke. Det hændte, at Tambur-Olas ansigt dukket op
og stod og saa paa hende. Det haanende urolige i
blikket blev godt og mildt, — hele manden en
menskutt stakkar, som bad om godhet hos
mennesker som forstod. Hun undret sig ikke paa
det. Rare følelser sneg sig ind paa hende; hun lot
sig bæres med av dem — det kjendtes saa godt.
Men dagen efter gik hun og skammet sig og turde
ikke se paa barna. Allikevel vandt hun ikke faa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free