- Project Runeberg -  Peder Seier /
218

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

vilde gjerne faa laane boken. Forresten gik det
ikke an at si nei naar pr es ten bad ham! Han
bandt hesten og blev med ind.

Inde saa presteboligen mindre ut end den i
virkeligheten var. Det kom av, at den maatte gi rum
til saa mange liv. Hele huset krydde med barn:
— Barn pratet, barn sang, barn støiet i lek, barn
smaasutret efter mat; ett laa paa en pute borte i
en krok; søvnen tegnet roser paa kindet som
vendte op; katten hadde nyttet anledningen til at
liste sig borttil og lægge siden optil ansigtet; halen
krøllet sig under haken paa barnet. — Alle lyse i
luggen; huden skjær og fin som fersk fløte; i
øinene laa klare vaarveirshimler og drømte; der
var 11 stykker ialt naar man regnet baade stort
og smaat. Kenneth Le Roy, den yngste, kom
netop roende over kjøkkengulvet og skulde til
spisestuen; det høire benet skjøt han foran sig som en
hake han halte sig fram efter; Else — 14 aar
nu ivaar og den ældste i flokken — bar maten
paa bordet; kilden til alt dette lyse liv stod stor
og blid borte ved ovnen og øste grøt op av en stor
gryte, — hun var næsten den lyseste av dem
allesammen.

De var kommet ind kjøkkenveien.

«Fred paa huset, Eline!» hilste pastor Gabrielsen.
«Jeg tok skyssgutten rned saa vi kunde faa
dusinet fuldt. Først og fremst trænger han litt
ekstra oplysning om Guds væsen, det skal han faa av
mig; men har du en tallerken grøt til ham, for
det trænger han ogsaa?»

Det lyse øiekast presten fik, fortalte Peder, at
han ikke kom til uleilighet. Allikevel kunde han
sunket bent gjennem gulvet av undselighet. Og
nu blev han endda mer bortheftet!

«Vi gaar paa kontoret mens grøten puster paa,»
indbød presten. «Jeg skjønner du har hast.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free