- Project Runeberg -  Peder Seier /
258

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258

Bemerkningen rev huller i den lumre stemning;
de fleste lo. Da det stilnet efter, sa presten
alvorlig — svaret var ikke frit for irritation:

«Har vi noe godt at gi en fremmed, hvorfor saa
ikke la ham faa det? Kun ved at handle slik kan
det bli bedre blandt menneskene.*

Borte ved ovnen stod Beret og fyldte fatet; de
som sat slik til, saa paa hende.

«End om da saa passa før meg, slet ikkje passa
han? Og sæt no, at da saa e fæk igjen, da kun kje
e gjær bruk a?» Heftigheten hadde lagt sig;
iste-den var kommet dette eiendommelige grundende
som folk bestandig maatte lægge merke til.

«Saa galt kan det umulig være,» mente presten
mildt, og nævnte ikke saken mer.

«Nei for da blev det rekti spøkelig!» sa
Tambur-Ola tørt.

Ingen la større merke til ham. Gjermund
Dahl begyndte at snakke med presten om
kirke-gaarden, den maatte de gjøre noe med, for der
stod ugræsset allerede knæhøit; det saa ut som i
den værste grisgare. Flere fik det indtryk, at
Gjermund la skylden paa presten; saan opfattet
denne det og; han medgav, at noe burde gjøres.
Forresten, la han til, følte han sig ikke bekymret
for de døde, de var kommet i en høieres varetægt,
her gjaldt det de levende!

Uten deres prat, og nu og da en tør bemerkning
fra Tambur-Ola, var det taust ved bordet. En
trykkende stemning laa i luften. Sønnene i huset
smaldt det ikke i. Peder sat glohet nede ved
bordet og slængte i sig mat. Ole blev først
færdig; han reiste sig og forlot stuen uten et ord.
Ingen saa ham før de andre hadde begyndt at
arbeide — da kom han ut av det gamle kufjøset.

Men straks efter nonstid kom Tønset’n og konen
kjørende. — Idag hadde han sat staven igjen hjem-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free