- Project Runeberg -  Peder Seier /
261

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

261

første aarene kom og lyste for dem. En husket
det, og straks maatte en anden fortælle noe han
var sikker paa var endnu morsommere; alle hadde
hørt fortællingene før, men saa blev det ikke
mindre artig for det. Charley saa fra den ene til den
andre og prøvde gjætte hvad de nu lo til igjen,
han nugget Peder i siden for at faa greie paa det,
og eftersom denne lo inderligere end noen av de
andre, kunde ikke Charley dy sig heller. Artigere
karer end disse norskene trodde han ikke fandtes
paa hele prærien!

De hadde ikke før ætt fra sig før Tønset’n sprat
op, var ute et øieblik og kom tilbake med muggen
fuld. Karene sat og gapte av forbauselse. Kunde
han fortælle dem hvor han hadde opdaget denne
kilden? Det var vel aldrig vindmøllen som pumpet
det op fra jordens indre? Ja for da skulde de
bygge imaara den dag!

Det smaldt ikke i Tønset’n. Han skjænket
Beret først, og da alle hadde faat, tok han sit eget
glas og stilte sig op ved den nederste enden av
bordet. Der ventet han til han hadde faat alle
til at se paa sig. Saa la han ivei med en tale for
den gjæveste storfarmeren ved Spring Creek, hun
som bare var en kjærring og endda hadde tat luven
fra dem alle ihop. Før han visste av det, hadde
han snakket sig bort i et alvor saa stort at taarene
haglet av ham; og da blev han sa veltalende og
saa morsom i ordene at alle syntes det var vakkert.
Akkurat det samme syntes han selv. — — «Ja
ja,» sluttet han, «vel dokker no va skikkele onga,
saa ska dokker faa godnatdraapen!» Han var ute
og fyldte muggen igjen, og hvordan han nu end
hadde baaret sig ad, saa var brygget blit adskillig
sterkere.

De blev sittende længe ved bordet. Fra Tambur-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free