- Project Runeberg -  Peder Seier /
335

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

335

VIII.

Peder kunde alt det meste av stykket utenad.
Og nu gik det saan til, at straks han gav sig over
til spillet, blev alt virkelighet for ham. Susie var
det navnløse hittebarnet han hadde baaret
kjær-lighet til saalænge han kunde huske, og som han
nu maatte redde; her var kræfter i virksomhet
som vilde ta hende fra ham, han fik slaa fra
sig og verge; hans egne oplevelser og stykkets
handling blev til ett.

De kom til elskovscenen i 2den akt, og de
andres nærvær fik ham til at blusse av
undselig-het, men de skræmte ham ikke. Han tok om
hende, som boken sa han skulde, og drog hende
til sig. Susie gav rød og smilende efter. I det
øieblik hun bød ham munden aapnet hun øinene
og saa ind i hans; det brune brandt i bløtt lys,
og i samme stund visste Peder, at de var uløselig
knyttet til hverandre — her stod hun hans sind
altid hadde søkt. Værelset og menneskene svandt,
blev uvirkelig, eksisterte egentlig ikke. En stor
jubel lekte med ham, noe maatte han gjøre for
at gi den rum, og saa kastet han sig ind i spillet
med hele sin sjæl. Han bar hele stykket, selv i
de scenene han ikke var med, alt avhang av ham;
og da de naadde slutningen, og Susie laa i armene
hans og døde, kjendte han det tydeligere end
tusen ord kunde sagt det — der ønsket Susie at
faa dø! Efterpaa stod de fortumlet og saa paa
hverandre, snakke kunde de ikke, men hun møtte
ham i et undselig smil. Da de skulde kjøre.
kom hun og steg op i buggyen til ham, saa
naturlig som om de altid hadde tilhørt hverandre.

Høstmaanens søvnige lys fløt stilt utover alle
prærier og tok dem med. Den ene milen mellem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0339.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free