Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
361
«Da e kje hverken e eller han far din fornøgd
med!» Hun hørtes bestemt ut i maalet.
Peder saa paa moren.––––Nu er hun i ulag.
Hun har ligget vaaken inat og ventet paa mig.
Hun maa ha været nede hos ho Kj’ersti og der
faat nys om etkvart? — — Hun er saa rar i
øinene? — — Hun tar det tungt, men det gaar
nu vel over.
«Det hasta ikkj’e saa førskrækkele!» beroliget
han hende.
Moren saa opøst paa ham, øinene skinte
unaturlig klart:
«Da ska e sei deg, Permand, at no faar du ly
meg!»
Peder reiste sig og kunde ikke faa øinene fra
hende.
Da hun saa ham staa der, ropte hun sint, som
et utaalmodig barn der ikke faar viljen sin fram
saa snart det vil:
«Du ska gang og lag det tel straks! Det kje
sagt de e heime hos han Doheny naar da li paa
dagen — e maa snak med ham om dette her!»
Peder gik op for at klæ sig. Saa uglad kunde
han ikke huske han hadde kjendt sig paa længe.
––––Det maatte vel gaa over igjen med hende?
Litt rar — det hadde ho mor altid været. — —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>