Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - [VIII]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
hende om redelighet — og om sandfærdighet;
om livet og om -— og om kjærlighet mellem mand
og kvinde, aaja, om den ogsaa hadde han snakket
til hende, slik som han tænkte sig den . . . saa
hadde hun kanhende sittet og husket paa ham
i Nordland — som bare hadde kysset hende og
tat hende mellem hænderne og lært hende
kjærlighet uten snak . . .
For var ikke Anines tanker altid der nord,
naar hendes tur kom til at si nogenting?
Magnus maatte sommetider støtte sig mot
væggen, naar han fik slike skimt av det, som hadde
været mellem ham og Anine Haukeberg . . .
Han husket øinene, naar hun slog dem op —
nu syntes han de spurte . . . Og naar hun slog
dem ned, laa noget indunder og ventet . . .
indunder de lange øienhaarene. Og han saa
hænderne som rørte sig paa bordet foran ham —
og en liten guldlænke, som smøg sig opefter armen
og sa: Ta mig ... Og indved halsen var det
krøller . . .
Han hadde set det og hat det hos sig — og
for at vaage at sætte øie paa det hadde han hver
gang maattet betale løsepenger — i ord som
vedgik hendes sjæl. Han hadde tænkt han skulde
naa ind dit, ingen anden hadde kjæret om at lete
sig ind — han skulde bli den første og eneste
som kjendte og eide hendes sjæl, til vederlag for
det, som var ham forbudt av gud og mennesker
— det, han saa. Og imens — imens hadde hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>