Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165
rens plads ved arnen — kvindens høisæde nu og i al
evighed...
Det standpunkt, som Ibsen her repræsenterer, deles
nu af næsten alle oplyste mennesker, og især i Sve-
rige har det i Ellen Key fundet en varm tolk.
Hvor høit end kvindens åndsudvikling stiger, må
den have sin rod ihjemmet og fortrinsvis virke der,
og moderkaldet må altid synes hende det mest attrå-
værdige. Både naturen og guds stemme i hendes eget
bryst har bestemt hende for dette kald.
Som mødrene er blir slægten.
Det er mødrene, som ved sin karaktér og den op-
dragelse, de giver børnene, bestemmer den fremtidige
generations kår, om disse skal blive onde eller gode,
føre til fald eller frelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>