Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
95
og bøiet sig over Ingrid, som hadde sat sig i sofaen
— let la hun haanden mot ungpikens pande og
bøiet hodet hendes bakover. «Men Ingrid! Vet du,
at nu kommer øiehaarene dine?»
«Ja det vet jeg vel» — hun vridde hodet unda.
«Saa fine, Ingrid — saa fine og tætte! Gratulerer!»
«Tak,» sa Ingrid.
Det var søndag morgen og fridag saa langt øiet
rak. Eli sat i «badekaret» paa cyklen; ved siden
av hende, høit oppe, ruvet Roar — sommetider hadde
han bare den blaa himlen bak sig. Han kjørte uten
briller, for de kjørte langsomt; skindhjelmen fulgte
hodeformen, profilen med den rette næsen og den
stærke haken stod i slik fin relief mot mailuften —
de brede skuldrene bar hodet saa ledig og trygt.
Nu var det noget nyt over ham igjen — en pionér,
en friluftsmand, som førte hende bort over alle
berg . . .
Lysgrønne marker, lange, muldsvarte plogfurer
drog de forbi — kom ind i skog, op paa runde koller
med utsyn over andre koller og andre marker —
kjørte over gaardstun og langs skigard. Saa bar det
ned mot blaa, tindrende sjø; saa fulgte de sjøen;
klare, smaa bølger vasket opover hvit sandstrand,
en og anden alvorlig gammel ek bredte knutete
grener ut over dem; hvite bjerkestammer stod i flok,
saa helgedags-klæd.
De hadde kjørt en time, da Roar stanset motoren.
Enda litt durte den videre indi hodet — saa naadde
elvesusen øret, og bak den skogstilheten — og bak
den igjen en svak lyd av kirkeklokker langt borte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
