- Project Runeberg -  Jung-Stilling. Ett kristeligt Levnedsløb /
21

(1890) Author: Richard Petersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21

Da deres lille Dreng var halvandet Aar gammel,
vandrede det unge Par en Søndag Eftermiddag en
uforglemmelig Tur op til Slotsruinen. Medens de gik Arm
i Arm talede de omtrent saaledes med hinanden:

Dorthea: Hvad mener du, Vilhelm, mon man kan
kjende hinanden i Himlen?

Vilhelm: O ja, kjære Dorthea! Kristus siger jo
om den rige Mand, at han har kjendt Lazarus i
Abrahams Skjød, og tilmed var den rige Mand i Helvede.
Derfor tror jeg sikkert, at vi i Evigheden kjender hinanden.

Dorthea: O Vilhelm! hvor jeg glæder mig, naar
jeg tænker paa, at vi da skal være hele Evigheden
igjennem uden Sorg, i lutter himmelsk Lyst og Glæde! Jeg
synes ogsaa altid, at jeg ikke kunde blive salig i Himlen
uden dig. Ja, kjære Vilhelm, visselig skal vi kjende
hinanden. Tro mig, jeg ønsker det nu saa hjærtelig!
Gud har jo dannet min Sjæl og mit Hjærte, som ønsker
det; han vilde ikke have dannet det saaledes, hvis jeg
ønskede urigtigt, og hvis det ikke var saadan! Ja, jeg vil
kjende og søge dig iblandt alle Mennesker; og da vil jeg
blive salig!

Vilhelm: Vi vil lade os begrave ved Siden af
hinanden, saa behøve vi ikke at søge længe.

Dorthea: O gid vi dog kunde dø i samme øjeblik.
Men hvad blev der saa af min kjære Dreng?

Vilhelm: Han skulde blive her og opdrages godt
og tilsidst komme til os.

Dorthea: Men jeg vilde dog have megen Sorg for
ham, om han ogsaa vilde blive from.

Vilhelm: Hør, Dorthea, du har allerede længe
været tungsindig. Naar jeg skal sige Sandheden, gjør
du mig bedrøvet over dig. Hvorfor er du saa gjærne
alene med mig? Mine Søstre tro, du holder ikke rigtig
af dem.

Dorthea: Dog elsker jeg dem ret hjærtelig.

’) Efter Sønnens Fortælling, St. Jugend S. 53 f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:36:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/prjungstil/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free