- Project Runeberg -  Psykologiens historie i Norge : et kapitel av den norske videnskaps historie /
27

(1911) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Niels Treschow 1751—1833

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

içn- No. 3.

psykologiens historie i norge.

ganerne blive spor tilbage, ved hvis hjælp sindet bagefter kan faa
forestillinger om gjenstandene, men at dette for det første ikke sker«.

Av andre punkter som kunde fortjene at omtales i T.s verk, er
avsnittet om opmerksomhetens psykologi, om »evnen til at kalde
forestillinger tilbage«, om lovene for association, om føleevnen (s. 188 ff.), med
mange fine iakttakelser om vilkaarene for indtrykkene behagelig —
ubehagelig; om drifter, lidenskaper og affekter, om vaner og ferdigheter.

I hovedstykke IV, s. 270 ff, taler T. om den menneskelige vilje.
Den som fordyper sig i den kjendsgjerning, at sjælen i sit liv hænger
sammen med legemet, at bevisthetsytringer og materielle rørelser i det
fysiologiske organ løper side om side, vil maatte indse at viljens
foreteelser staar under samme aarsakslov som naturens og tankernes verden.
T. har under sit studium for at erhverve »menneskekundskap« naadd
til at indse at ogsaa viljelivet er undergit strenge love. Han er
determinist. Han bestemmer standpunktet teoretisk riktig (cfr. Spinoza) og med
en logik som røber en foregangsmands bevisthet (s. 282). Determinismen
antager at villien altid bestemmes av grunde som, medens handlingen
udøves, altid er de sterkeste; grundenes styrke beror dels paa graden af
det gode og onde selv, man forestiller sig, dels paa den grad af liv og
klarhed som de nærværende forestillinger kan have. Denne menings
rigtighed bevises saavel indirect af den andens urimelighed som direct af
kausalitetsgrundsætningen, hvis gyldighed jeg i denne sag mod Kants
og Humes indvendinger i metafysiken skal godtgjøre

Denne en fribaaren og motig tænkers stilling til et av filosofiens
mest ømtaalige spørsmaal skulde fortsættes i det nordiske aandslivs
historie. I Danmark har determinismen siden været et av flere tænkere
forfegtet standpunkt, og endnu før T. døde, blev han fra Kristiania vidne
til hvorledes en sterk aandsbrytning i akademiske kredse knyttet sig til
det først af ham rørte stridsemne. Jeg sikter til den strid om viljens
frihet som den danske professor i retsmedicin Howitz i 1824 vakte ved
sin avhandling Om Afsindighed og Tilregnelse2.

Det sist omhandlete punkt viser os T. ikke alene som en psykolog
med god iakttakerevne, men ogsaa som tænker med karakter. Hans
empirisk prægete psykologi naar sit toppunkt i denne lære, som fører
bevisthetslivet ind under samme nødvendighetens grundlov som den
øvrige tilværelse.

En undersøkelse av T.s psykologi viser os en forsker med utpræget
fremskredne anskuelser om denne videnskaps grundlag og grundspørs-

1 Se ogsaa Moral for folk og ståt, Kjøbenhavn 1810. I, s. 166 IT,

2 Se Høffding: Danske Filosofer, s. 81 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:43:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/psyhist/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free