Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Niels Treschow 1751—1833
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
H.-F. Kl.
andring, som har fundet sted med dyreindividerne under de
fremadskridende omformninger jorden og dens beboere har gjennemgaat.
Meget lærerik for de organiske væseners tilstande er de specielle
livsvilkaar de kommer ind under; II, 233 ff. henviser E. D. til den
mangfoldige variation som samme dyreart kan fremvise ved at bli husdyr og
føres over til nye klimatiske og andre forhold end de tilvante. At
individerne i sig bærer merke av tidligere artstilstande kan erkjendes ved at
studere fosterutviklingen med dens talrike kjendemerker fra tidligere
slegtstadier. Saa indbyrdes like som alle varmblodete dyr, de firføddete,
fugle, amfibier, ja mennesket er i sin anatomiske bygning, saa ligger det
nær at slutte, at de alle er fremgaat av en lignende levende grund (have
been produced from a similar living filament). Den fælles urform har
saa efter E. D.s mening differensieret sig gjennem erhverv av
forskjellige nye organer og ved at frigjøre sig fra andre gamle organer som
ikke længer var til nogen nytte1. De omdannelser individet undergaar
— medregnet ogsaa de erhvervete indre tilbøieligheter — overfører de
saa som tilsvarende egenskaper paa avkommet (II, 237). Forfatteren
nævner ogsaa særskilt de drivende kræfter som ifølge denne lære
kommer til at staa bak forandringerne som virksomme principer. »De 3
store gjenstande for begjær som har forandret mange dyrs former under
deres arbeide for at tilfredsstille dem, er parringslyst, sult og selvtrygd
(security)2.
Denne grundtanke fører E. D. videre, antyder den zoologiske
overgang mellem koldblodete dyr, som fiskene, og de varmblodete dyr.
Det samme med insekterne, ja forbindelsen strækkes videre ut over
planteriket; forf. gjør for planternes vedkommende gjældende at
forandringer kan ha fundet sted under deres kamp for lys og luft, for
næring og fuktighet. Som en mulighet stiller E. D. op den hypotese, at
det er og har været en og samme biologiske grundform — living filament
— som alt organisk liv maa føres tilbake til. De laveste former av liv
maa da tænkes fremstaat ved selvavl (generatio aequivoca); saa er der,
under tilpasningen til livsbetingelserne (II, 249), i generationernes løp
op-staat stadig fuldkomnere former inden dyreriket, en slags naturens ana-
1 And all this exactly as is daily seen in the transmutations of tbe tadpole, which
acquires legs and lungs, when lie wants them, and loses his tail, when it is no longer
of service to him. Smlgn. ogsaa s. 240, hvor særlig fremstilles tanken om hvorledes
den kontinuerlige slegtsutvikling vilde finde en biologisk forklaring ved en saadan
hypotese.
2 Her henviser forf. til de vaapen som flere handyr har utviklet som middel til at seire
i kampen med rivaler om hunnen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
