- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 1. Retskilderne og statsretten. De nordiske Retskilder ved Ebbe Hertzberg /
247

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

§ io8. Retsphilosofiske og systematiske Værker.

247

ham tilhaande ... og følgelig veilede ham til Naturretten selv.»
Schlegel, der var en Tilhænger af Kant" s rationalistiske
Retsfilosofi, advarede vistnok mod «at tilsidesætte de
borgerlige Loves tydelige og bestemte Forskrifter under Paaskud af,
at de ere i Strid med Naturens almengyldige Lovgivning»; men
forøvrigt gaar ogsaa hans Fremstilling ud paa at kræve alle
positive Loves Begrundelse ved «den almindelige Retslære», til
hvilken man desuden har at ty «som til en Hjælperet (jus
subsi-diarium)» overalt, hvor hine «enten tie eller ere tvetydige.» Et
lignende Standpunkt indtager C. F. Lassen i en Afhandling
«om Grundreglerne for Lovfortolkning» (Nyt juridisk Arkiv XVI,
1816; ogsaa udkommen i Særtryk af nævnte Aar).1

Af systematiserende Værker, der indeholde mere eller mindre
udførlige Oversigter over Retskilderne, tilhøre den samme
Litteraturperiode: Andreas Højer: «Idea jurisconsulti Danici» (1736),
oversat af Sommer under Titelen «Forestilling paa en dansk
Jurist» (1737); — P. Kofod-Ancher, «Anvisning for en dansk
Jurist angaaende Lovkyndigheds adskillige Dele, Nytte og
Hjælpemidler» (Kjøbenh. 1776); — L. L. Kongslev, «Den danske
og norske private Rets første Grunde» (2 Bind, Kjøbenh.
1781—82); —F. T. Hurtigkarl, «Den danske og norske Rets
første Grunde» (4 Bind, Kjøbenh. 1813—20).

Opgivelsen af Naturretten som Retskilde og Grundlag for
Retsudviklingen iværksattes i Danmark ved A. S. Ørsted2.
Denne havde i et Ungdomsarbeide («Over Sammenhængen
mellem Dydelærens og Retslærens Princip», Kjøbenh. 1798) endnu
sluttet sig til den rationalistiske Opfatning; men allerede 1801
brød han dermed, og i sit «Supplement til Nørregaards
Forelæsninger« (3 Bind, Kjøbenh. 1804 —12) samt med større
Klarhed og Bestemthed i sin «Haandbog over den danske og norske
Lovkyndighed med stadigt Hensyn til Herr Etatsraad og
Professor Hurtigkarls Lærebog» (6 Bind, Kjøbenh. 1822—35) forstaar
han ved «naturlig Ret» nærmest blot de Retsnormer, der i Over-

1 Jfr. Aubert 1. c. S. 14 ff.

2 Jfr. ovenfor S. 165. Se foravrigt Ørsted’s «Af mit Livs og min Tids
Historie» I; C. Ussing, «Anders Sandøe Ørsted som Retslærd, et Brudstykke
af den dansk-norske Retsvidenskabs Historie», Kjøbenh. 1884; C. Goos, J.
Nellemann og H. Øllgaard, «Anders Sandøe Ørsteds Betydning for den danske
og norske Retsvidenskabs Udvikling» I — II, Kjøbenh. 1885—87.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/1-1/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free