- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 2. Privatretten. Den nordiske familie- og arveret ved I.H. Deuntzer /
97

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

§ 2. Kjønsforskjellens Indflydelse. Tvangsarvinger.

97

For det Foster, som er undfanget, men endnu ikke født
ved Arveladerens Død forbeholdes Arveretten, saa at det tager
Arv, saafremt det bliver levende født, D. L. 5-2-30, norsk
Arvel. 1854 §§ 67 og 68, Sv. L. 5: 1 Ä. B. 1

Efter D. og N. L. 5-2-29 tilkom der i alle Arveklasser
Mandspersoner dobbelt saa stor Lod som Kvinder.2 Efter den
svenske Lovbog af 1734 tilkom der ligeledes Mandsperson
dobbelt Lod mod Kvinde efter Landsret, naar der skiftedes efter
Adelige og Bønder, hvorimod mandlige og kvindelige Arvinger
erholdt lige stor Lod efter Stadsret, naar der skiftedes efter de
til Præste- eller Borgerstanden hørende Personer. Dog skulde
Borgeres Jord paa Landet skiftes efter Landsret, og Adeliges og
Bønders Hus og Grund i Byen efter Stadsret, 2: 1 og 3: 1 m. fl.
A. B.3 Denne af Kjønsforskjellen flydende Ulighed i Henseende
til Arveloddens Størrelse er imidlertid nu bortfaldet ved dansk
Arvefr. 1845 § 2 (Tor Udarvingers Vedkommende) og dansk
Lov 29 Dec. 1857 § i (for Livsarvingers Vedkommende), norsk
Arvel. 1854 §8, jvfr. §80 og svensk Fr. 19 Maj 1845, hvorved
de herhenhørende Bestemmelser i Lovbogen have faaet en
forandret Affattelse, se navnlig 2: 1 og 3: 15 A. B.

Der er forbeholdt Livsarvingerne en vis Andel af
Efterladenskaberne (Tvangslod, «laglott»), som Arveladeren ikke ved
Testamente kan berøve dem, jvfr. nedenfor § 8, hvorimod alle andre
Slægtninge ved Testamente kunne udelukkes fra Arv. Imidlertid
kunne dog Livsarvinger efter norsk og svensk Ret gjøres
arveløse i visse Tilfælde paa Grund af slet Opførsel mod Arveladeren.
Ifølge den norske Arvelovs § 704 ere Betingelserne herfor, at
Livsarvingen har fyldt femten Aar og enten har fornærmet
Arveladeren paa Ære, Frihed, Legeme eller Helbred, saaledes at den
for Forbrydelsen i Kriminalloven satte Straf mindst er
Strafarbejde i 5te Grad, eller, uagtet det var den muligt, har undladt
at hjælpe Arveladeren i overhængende Fare for Liv eller Helbred

’ Bornemann p. 37, Deuntzer p. 2, Scheels Personret p. 9, Hallager p. 12,
Collett lp. 18, Schrevelius p. 215, Nordling p. 67.

2 Jvfr. nærmere F. T. Hurtigkarl, Den danske og norske private Ret, II, i
p. 272 og Å. S. Ørsted, Haandbog over den danske og norske Lovkyndighed,
IV p. 473-

3 Nordling p. 49 og Nehrman, Föreläsn. üfver Arfdabalken (1752) p. 12.

4 Hallager p. 187.

Nordisk Retsencyklopædi. II. 7

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/2-1/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free