- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 2. Privatretten. Den nordiske Obligationsret ved G.W. Gram /
278

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278

§ 85. Forvaringskonlrakt.

X.

§ 85.

Forvaringskontrakt.1

En Forvaringskontrakt er en Kontrakt, hvorefter en Person
(Depositaren) paatager sig for en Anden (Deponenten) at bevare
en Gjenstand med Forpligtelse til at udlevere den til Deponenten
eller hans Retsindehaver.2 Ved en saadan Kontrakt opstaar der
utvivlsomt i Danmark og Norge en Pligt for Depositaren til at
modtage den omhandlede Gjenstand i Forvaring, medens dette i
Sverige næppe antages, hvor intet Vederlag er bestemt.3 Men
denne Side af Sagen er af underordnet Betydning, hvorimod den
praktiske Interesse knytter sig til Spørgsmaalet om Parternes
gjensidige Rettigheder og Forpligtelser, efterat Gjenstanden er
overleveret til Depositaren og navnlig da dennes Pligt til at vise
Omhu for Tingens Bevarelse samt til at tilbagelevere den.

Pierom haves særegne Regler i D. L. 5—8—14, N. L.
5 8—17 samt s. H. B. Kap. 12. Det bliver da nærmere at
bestemme, paa hvilke Forhold disse Regler faa Anvendelse.
Det maa da her erindres, at de for Forvaring gjældende særlige
Regler kun komme til Anvendelse, naar Gjenstandens Bevaring
for Deponenten er Kontraktens Hovedformaal; hvor derimod
den ene Part har den Andens Ting i sit Værge som Følge af
et andet, mellem Parterne bestaaende Retsforhold, f. Ex. til
Laan eller Leie, bedømmes deres gjensidige Rettigheder og
Forpligtelser efter dette.4

Ved de særlige Regler for Forvaring har Lovgivningen uden
Tvivl kun sigtet til rørligt Gods.5 I Sverige er dette udtrykkelig
udtalt i H. B. 12—1. Er det fast Eiendom, som overlades en
Person til Tilsyn og Bestyrelse, fremkommer et Forhold, der er
beslægtet med Forvaringsforholdet, men paa hvilket de for dette
gjældende særlige Regler ikke ligefrem kunne anvendes.

1 Se Gram II, 2, §§ 167 — 170, Hallager-Aubert II, § 136, Lassen, Sp. D.
§ 47, Schrevelius II, §§ 314—316, Ørsteds Hdbg. V, Kap. 11 (S. 410—418).

2 Jfr. Gram II, 2, S. 438, Lassen, Sp. D. S. 267, Schrevelius II, S. 574.

3 Schrevelius II, S. 574.

4 Gram II, 2, S. 439—440, Lassen, Sp. D. S. 268—269, Ørsteds Hdbg. V,
S. 413—414.

5 Gram II, 2, S. 444, Hallager-Aubert II, S. 150, Schrevelius II, S. 574.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:04:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/2-3/0296.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free