- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
14

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14

«Jeg synes du skulde prøve at synge med deni?»
hadde han Sam sagt, og reiste sig med det samme
fra kisten.

«Det kan no du gjøre!» mente han Henry, tok
paa sig luen og gik ut.

Og saa stod han Sam der og saa paa barna, som
sat der og stirret paa ham; og eftersom han syntes
han ikke vilde staa der til spot og skam overfor
barna, og der ikke var flere i stuen, begyndte han
at synge. Han hadde en vakker stemme og han
faldt naturlig ind i de metoder som han selv hadde
lært efter. Og saa gik det bra, men mest fordi han
sang saa vakkert selv.

Dette paafundet reddet kanske skolen. Og det
gjorde mer. Den vinteren lærte de at synge mange
sanger; de tre elevene lærte dem, og de voksne med.
Der var baade engelske og norske; der var salmer
og nationalsanger; der var krigssanger og folkeviser,
og mange, mange nordlandske kjærlighetsviser og
ikke saa faa svenske folkeviser heller. — Da det blev
onigangsskole, fik han Sam god hjælp; baade ho
Sørine og ho Kjersti kunde mange sanger, — ho
Kjersti var især flink med kjærlighetsvisene. — Alt
som fandtes blev gravet ut av gjemmene og tat i
bruk.

Tønset’n var ofte en brysom tilhører. Sat han
der og hørte paa han Henry og syntes han merket
vranglære, eller han ikke likte metoden, saa sa han
det. Og metoden var Tønset’n nøie paa. Han syntes
ikke han Henry var lur nok i spørsmaalene sine;
han spurte for liketil.

Regningen maatte altid være hovedregning, da
der var saa lite at skrive paa. En dag de holdt paa
at regne, reiste Tønset’n sig og sa at naa vilde han
prøve vettet deres en stund! — «Kvil deg saalænge,
du Henry!»––––Hele nabolaget sat samlet i
gammen hos Tønset’n.

Tønset’n stilte sig imponerende foran bordet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free