- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
34

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

fik ham med. Der stod de to mænd og hugg sig
gjennem den tykke isen til svetten drev.

Og saa fisket trønder og helgelænding sammen
gjennem samme hullet i største fordragelighet og
hadde stor gammen av det. — Om kvelden var det
blodfersk fisk paa bordet. Der sat to gamle
lofot-karer og aat og glædet sig mens de vekslet oplevelser
baade fra Øst- og Vest-Lofoten og glemte sig rent
bort. Han Per Hansa tykte Baarstaden var den
like-ste karen han hadde raakt paa mangen god dag, og
det var ikke frit for at Baarstaden syntes det samme
om han Per Hansa, — for tyvende gang hadde han
naa bedt ham om at ikke drøie længe før han kom
igjen.

Mens de naa sat der og koset sig, kom der en
gut stikkende og vilde ha jenten i huset i tale; han
hadde brændhast, den gutten, mest som det stod om
livet.

— Hvad staar paa? vilde Baarstaden vite.

— Aa, de hadde fremmen borte hos han
Tom-maas, — de skulde bare ha litt julspell ikveld. —
Jenten skyndte sig og blev med.

Og saa kom Baarstaden paa, at de ogsaa burde
avsted, og bad konen, at hun maatte skynde sig at
bli færdig, — «saa ska vi rekti vis helgelændingene
kor trøndera kain sveng seg!»

Straks efter steg alle tre ind hos han Tommaas.
Fra stuen lød kaat felelaat og sterk trampen ut i
den froststille nat. Inde var dørgende fuldt baade
med ældre og yngre. ■— En liten lampe med
hjemme-smidd skjerm sat oppe paa tømmervæggen og
for-søkte at holde øie med alle parrene nede paa gulvet;
men den vandt slet ikke med det, og maatte nøie sig
med at blunke nedpaa de nærmeste. — De tre
ny-komne blev straks skubbet borti en krok.

Han Per Hansa blev urolig, men naa var uroen
av et andet slag end den som holdt ham vaaken her
om kvelden. Det var merkelig som det sang i den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free