- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
69

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

var jo uvisst at vite, ser du, naar vi kunde komme
efter. Jeg klandrer dem slet ikke for det. Saa fandt
vi da en dokter og fik medicin, men vi kunde ikke
snakke, og ikke tror jeg doktoren forstod hvad som
mankerte heller. —■ Litt bedre, det saa jeg han blev
— det sa ho Kari og forresten, og saa tok vi da til
igjen. Jeg saa snart at det ikke kom til at rette sig.
Ja, saa kjørte jeg paa livet, for jeg tænkte, at kunde
jeg bare naa naboene igjen! — Men saa en nat
sluknet han. — Det er naa, ja i kveld er det fem nætter
siden.

«Har du —■ har du ham i vognen?» stammet han
Per Hansa og grep manden i armen.

— «Nei!» — hikstet manden, «vi grov ham ned
ved en stor stein. Ikke kiste eller noen ting! Og
saa tok ho Kari — det bedste skjørtet sit. — Men
det er klart,» mandet han sig op igjen, «han Paul
kan ikke ligge der, jeg maa efter ham saasnart jeg
kommer til naboene, — ellers gaar det gæli med ho
Kari. — Du ser,» hvisket manden hæst, «jeg har
maattet binde hende de to sidste dagene! — Ho
vilde bare ned av vognen, og østover til gutten! —
Jeg tror ikke hun har smakt søvn paa over én
uke —.»

Han Per Hansa maatte læne sig op mot vognen;
han skalv saa sterkt at vognen dirret.

«E ho gærn?» hvisket han.

«Hun er ikke værre end vi andre ■—■ det tror jeg
ikke — bare hun kunde faa sove. — Ho Kari er en
forstandig kjærring, skal jeg si dig; — men det er
rart naar et barn farer — paa en slik maate.»

Gutten var kommet med melken, hadde sat
bøtten fra sig og stod og hørte paa et stykke fra dem.
Han kastet sig med ett paa marken, laa der og
vred sig.

— «John,» sa faren strengt, «jeg undres paa dig,
■— ta naa melken og gaa ind med dig — en
voksen kar!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free