- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
79

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

sat naa hun, mange, mange tusen mil fra sine, midt
ute i dette endeløse. Der for nu disse menneskene
og tullet ute under skyene, drev som spaaner for vind
og strøm. — Nei, det er vel saa at menneskene maa
forgaa ved sin egen galskap, tænkte hun. Men det
var saa forfærdelig at al tanke blev svimmel av det.

— Hun stirret vesti himmelen; omkring hende
sank dæmringen. — Der var en skybanke derute;
den høinet sig. Hun maatte se paa den. Den fik
form og skikkelse; den hævet sig op av selve Vidden,
naadde langt opover himmelen, stod stor utover
prærien.

Hun saa længe paa den. —

— Og naa saa hun ansigtet! — Ja var det ikke
et ansigt? — Dette svarte som tok skikkelse —
jo-visst var det et ansigt? Naa saa hun det tydeligere.

— Det var et stort uhyre av et ansigt, mørkt og
vældig. — Der var næse og mund og øine langt inde
i noen mørke huller; — men øinene laa igjen. — Og
der var en mund, et uhyre av et gap bare det aapnet
sig. Haken gik ned i prærien, — kjakene videt sig ut
som et skjørt.

— Graasvart og magert, men saa vældig stort!
Laa der ikke et glis over ansigtet?

Og det var alle steder, alle steder. — Hun skalv
saa hun maatte ta i græsset. — Men det gav hende
en slags betagende tilfredshet ogsaa. Her hadde hun
altsaa løsningen paa gaaten, — hun hadde jo visst
det hele tiden, at slik kunde det ikke gaa med
mennesker, hvis alt gik ret og rigtig til. Hadde ikke hun
kjendt at det levet kanske, — naa saa hun det ogsaa.

Hun sat der, og det vældige omgav hende paa
alle kanter. — Ansigtet stod der. — Naa kunde hun
kjende det aande. Naar den munden aapnet sig og
tok til at suge, maatte det bli forfærdelig!

— Det var jo det jeg visste, at her var ikke sted
for mennesker, mumlet hun, tok barna og skyndte
sig hjem uten at se sig omkring.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free