- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
84

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84

Da blev Tønset’n sint. — «Jeg ska si dig — dette
forstaar du dig ikke noe paa, far; — du staar her
som kua foran en kvit dør! — Var det ikke for den
gudsens løkka, at det kommer saa tidlig hos dig,
greide vi det aldrig, — vi lyt tel i denne dag!»

«Som du sier, kaptein!»

«Ja no gaar jeg og var skur han Hans Olsa, saa
springer du etter Solum-gluntan!»

«Ska vi — ha hele Dakota Territory om denne
akerlappen min?»

«Per Hansa, bruk no vettet ditb ropte Tønset’n.
— «Du og han Hans Olsa greier aldrig i livet
bindingen etter mig, — dere kan jo ikke binde engang! —
Gjør som jeg ber dig, og gaa etter gluntan!» ■—■
Tønset’n diltet avsted som gjaldt det land og rike,
—■ det var sørgelig at ha med folk at gjøre som
ingenting forstod! —■

Straks over middag var de samlet borte ved
ake-ren allesammen; baade karene og kvindfolkene og
barna, — ho Beret hadde begge de mindste med. —
Tønset’n snakket og forklarte og kommanderte til
der la sig feststemning over dem. Men hos ham som
stod for det altsammen, var det alt andet end fest.
De andre lo og spaste, som de skulde til kirke i
brudefest en søndags morgen. Der sa én noe
morsomt, og der en anden; og saa var det ikke frit for,
at de hadde moro med Tønset’n, — men da lo ho
Kjersti saa det trillet. — Tønset’n hadde dog
vigtigere ting at tænke paa idag, end slikt aperi, —
naa saa en rekti hvor vettet var! — Han laa paa
marken og for over maskinen, tittet indunder og
banket med en stor skruetang, fandt ett hul her
som maatte ha smørels, et andet der, —- hvor var nu
smørelsen henne? — Hvad stod de der og gapte
efter? kunde de ikke komme og hjælpe folk? —

Endelig kom han sig saa langt at han kunde
spænde hestene for; — han grep tømmene og
kravlet sig op i sætet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free