- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
88

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88

og morsomt at dividere med naboene om hvordan
de skulde ordne sig i fremtiden. — Slet ikke hastet
det! -— Han Per Hansa hadde sagt til Solum-guttene,
at i eftermiddag skulde de bare gaa hjem og gjøre noe
for sig selv, for han og han Hans Olsa skulde klare
disse havrebaandene. Men det var saa godt og
trøi-somt at sitte; guttene orket ikke røre paa sig før de
andre gik paa akeren. •—

Sommerbrisen kom frisk og kjølig fra nordvest
som de drog ut den eftermiddagen. — Tønset’n
snuste i den og sa, at holdt han sig slik en otte dages
tid til, skulde det spørs om de ikke knep han Per
Hansa, — en skulde aldrig set lækrere veir til at
fylde ut i. — Aaja — dette her var nok paalag som
Kanans land! — Tønset’n kjendte noe av en
høitids-stemning mens han spændte for hestene; han maatte
stanse og snakke til naboene:

«Var det no ikke merkelig, at jeg kunde finde
akkurat hit?» —

Han Hans Olsa lo bare. —

— Aa jo, det var rart, det var det!—
Dette var ikke nok ros for Tønset’n —:

«Ke du seie, Per Hansa?» ropte han gantende.

Men saa hørte ikke han Per Hansa hvad Tønset’n
sa; han stod der og skygget med haanden og saa
utover mot nordvest; ansigtets glade træk foldet sig
sammen, blev spændt:

— Det var det rareste —!

Han blev staaende og stirre uavbrutt vestover. —
Paa himmelen i nordvest var kommet non aspekter
han ikke kunde tyde —.

—- Blev det storm idag?

Han kom borttil rauken hvor han Hans Olsa sat,
pekte vestover og sa lavt:

«Kan du sei meg — forstaar du det der?»

Da saa han Hans Olsa det og, kom sig paa
føt-tene og stirret.

«Har du set saa merkelig! — Jeg mener vi faar
uveir ?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free