- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
92

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

vi fra os her idag; — det er ikke sagt hvad her er
igjen imorgen.»

Han Per Hansa saa paa han Henry og nikket;
saa gik han bort til havren, hvor herjingen alt var
begyndt og hvor det spratt og glimtet hele stykket
bortover. Der begyndte han at huje og skraale, tok
luen av og svinget den i uveiret. — Men det som
drev om ham, ænste aldrig det grand paa
menne-skeskraalet. De brune legemer seilet omkring ham
paa hvite, spilte vinger, kneppet sig ned hvor det
kunde falde sig, og havreaksene bøide sig under
tyngden av de brune kropper.

Han Per Hansa stod der og saa paa at havren
blev ødelagt, og et tørt, eitrende sinne tok ham.

«Spreng heim ette ho Lang-Maren, du Ola, ho
ligg over fjøsdøra, der er knaldæska og — skynd
deg!»

Gutten sprang hjem og kom tilbake med børsen;
faren grep den og satte en knaldhætte paa, satte
fo-ten godt i bakken, — han sanset sig saapas at
børsen spændte fælt naar den hadde ligget saa længe ladd.

Men da kom han Hans Olsa. —

«Det der ska du ikke gjøre, Per Hansa, — har
Vorherre sendt det paa os —.»

Den andre bare saa paa ham, vendte sig bent
mot uveiret; han kastet riflen til kindet, holdt ind
i skyhavet som kom seilende, og brændte løs; riflen
sang vældig ind i omildheita.

Det var en besynderlig virkning; i førstningen
syntes det ikke at gjøre mindste mon; trollskapen
fauk om ørene paa dem omtrent like fuldt; men saa
gik en let dønning gjennem skylaget, det bølget sig
litt op fra jorden og seilte avsted som før; men der
sprat nok ned allikevel.

«Jeg tror næsten du skræmte dem etgrand?»
undret han Henry sig.

«Ser næsten saa ut,» slængte han Per Hansa fra
sig; «la os no bare faa hestene for!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free