- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
101

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101

og kunde vel være én tomme langt; den oprindelig
lyse farve var naa sterkt isprængt med graat. —•
Klærne vidnet ogsaa om høi alder hos manden; især
frakken, som hverken var irak eller trøie, men et
klæsplag av sort tyndt tøi, som sat løst og rummelig.
Det var meget for langt til trøie, men ikke langt nok
til at være frak. —

Hesten hadde naa diltet, carten ristet og
skrang-let, manden dultet og nynnet saa længe og
langsommelig at torvhyttene nordved Spring Creek begyndte
at stikke hodet op av jorden. Det var ikke for tidlig
heller, det hadde alt tat til at kvelde. — Et par hus
av træ — ett stort og firkantet, det andre mindre
med høi gavl — hadde længe været synlige. De
stak saa rart av mot det nakne flate landskapet at
en faldt i tanker om de virkelig hørte hjemme
her-ute. Manden i vognen syntes forresten ikke at bry
sig om dem. Efterhvert som synet fik det travlere
med gammene, blev nynningen hos ham svakere og
kom mer rykkevis.

— «Hm — hm, her har vi dem altsaa! — Læg
dig nu bare godt i, King!» kom det opmuntrende ut
av skjeggekransen: «Vi maa se at grave os fram
før folk lægger sig, ser du.. Hal ut, sier jeg dig,
hal ut!» —

Solen var allerede nede da hesten endelig stanste
like foran døren paa en av gammene. Manden blev
sittende.

«Er her folk?» satte han i med sterkt maal.

Der lød støi derinde. En før, arbeidsslitt,
rød-skjegget mand kom farende ut, en rund kone trillet
efter, begge tygget mat; manden tørket sig om
munden; de stod der og saa paa den fremmede.

«Jeg spør om her er folk?» sa manden; indenfor
skjeggekransen laa der et stort smil.

«Aa fan, er du norskh ropte rødskjeggingen glad.

«Saa, saa, dere har den karen paa disse kanter?»
Manden nede paa marken fik sig et par alvorlige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free