- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
103

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103

turde ikke slippe sig til. Men hesten fik han naa
stelt baade godt og vel og maatte tilbake et par
ganger efterat de var færdige og gi den mer halm at
ligge paa. — Presten hadde meget at spørre om, og
de gav sig god tid ute.

Tønset’n kom ind i gammen med presten, satte
stol foran øverste bordenden og bad ham sætte sig
borttil. — Der var lagt hvit duk paa bordet, og
dækket med overlag meget mat til at være bare til én
person; der var rømmekolle og fiatbrød, søt melk og
kokte egg; der var kaffe og godbakelse; men endda
syntes ho Kjersti det var for lite at by slikt
frem-medfolk paa, — naa stekte hun et par
eggepande-kaker, for gudsketak, de mankerte da ikke mat! —
Hun hadde skyndet sig at rydde og pynte; det saa
hyggelig ut inde i gammen; presten stod og saa sig
om og undret sig.

Men saa satte han sig tilbords og forsynte sig,
skrøt av rettene, og tok til sig som et sundt
menneske som har sultet længe.

Tønset’n blev staaende midt paa gulvet og snakke
med presten; der var kommet alvor og salvelse over
alt han sa. Ho Kjersti holdt sig borte ved ovnen i
mørket og hørte paa; hun agtet næsten mer paa
han Syvert end paa hvad presten hadde at si, — han
blev saa let ivrig, stakkar, og kunde lite med at
snakke med saa fine folk! Hun saa presten forsyne
sig, og kjendte velsignelse falde over sig ved at han
tok saa godt for sig av rettene. Aa nei saa pent som
han snakket om maten hun hadde laget! — Og saa
pratet han saa gemenslig, der var ikke lignament
til præken i hans mund. — Bare om almindelige
ting pratet han og han Syvert — om forholdene
her-ute, om avling og utsigter, om drift og bruk. —
Tønset’n kom ret som det var, ind paa fremtiden; han
var sterkere optat av hvordan det skulde bli end av
hvordan det var, — det kunde han fortælle presten
om. — Og presten gav mange gode raad, saan maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free