- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
106

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

og tændte paa nyt. Og saa spurte han, han maatte
ha greie paa hvordan de hadde hat det de aarene
de hadde bodd herute. Tønset’n blev ikke træt, han
heller. — Endelig banket presten asken ut for sidste
gang, reiste sig og la pipen fra sig.

«Ja naa er dagen forgangen, en velsignet god dag
har det været; natten stunder til, naa skal vi la den
søte hvile smake os. — Hvor har du tænkt at gjøre
av mig inat, mor?»

Baade ho Kjersti og Tønset’n maatte være med
ham til den andre gammen. Der stod en seng med
et lite bord foran, paa hvilket var bredt storroset
tøi; der var lite og trangt som en dukkestue derinde,
men morsomt og koselig.

«Ja her skal det bli søtt at faa strække sig!» sa
presten glad.

— Det var da en merkelig pen mand! syntes ho
Kjersti og gjorde mange undskyldninger for at det
ikke var bedre.

Saa irettesatte presten hende for slikt snak, halvt
i alvor og halvt i spøk, og saa lo de alle tre, og de
to kunde mest ikke faa sig til at gaa fra ham.

Tønset’n hadde blit svært gammel de sidste par
aarene, og var mest ikke til at kjende igjen. Baade
ifjor vaar og ivaar hadde han slitt med hosten; ivaar
var det saa galt at han var ræd han skulde stryke
med; men ho Kjersti hadde til sidst faat kokt det ut
av kroppen paa ham. Han bar forresten merker av
det, blev let træt, og trængte meget søvn om han
skulde holde ut med arbeidet.

Men inat blev det lite med søvn, og den han fik,
var der ikke stor hvilen i. — Her var pludselig blit
alvorlige ting at tænke paa, — du store min!

Han skulde likt at gi sig til i gammen og snakket
med presten under fire øine; men saa skjønte han,
at ho Kjersti ikke vilde gaa saa længe han blev.
Da de kom ind i den andre gammen, og hun
begyndte at ta av bordet, gik han ut igjen, stiltret sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free