- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
107

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107

tilbake, men forstod at naa var det for sent, — det
gik ikke an at faa snakke med presten ikveld.

Saa la de sig, baade han og konen; hun sovnet
straks fra altsammen, mens han blev liggende
vaa-ken og pønske paa hvordan han skulde faa betrodd
sig til presten. — No imorgen — tænkte han — før
han kommer ind her, gaar jeg med vaskevand til
ham, og saa sætter j’eg mig i døra, der kan jeg se om
non kommer; saa faar jeg snakke med ham om det. —

— Ja, saa fortæller jeg ham altsammen. .. Det
blir vel en strid dans, —■ non slags knep og
under-fundighet gaar det ikke an at fare med her. .. Aa
ja, ja, san! — Han har kvasse øine!

Men hvis no ho Kjersti kommer før vi faar
snakket fra os? Ja der har du det! For da tar han det
bare op naar vi kommer ind, — han er fæl til at
spørre, og dette her kan no være det samme for
hende!

— Huf, det blir vel fælt! — Naar han kunde ta saa
paa vei for det vesle ordet jeg slap av vanvare, hvad
maa han saa ikke si om dette her? —■ Tønset’n blev
klam av sved. — Nei det er nok bedst at vente til
han drar avgaarde, — da kan jeg bli med et stykke,
— saa slipper jeg unda de øinene.

Beslutningen gav nogenlunde ro, men søvn fik
han ikke. Naa maatte han tænke paa hvordan han
skulde belægge ordene sine, og da kom billedene fra
hele den elendige historien, — og saa laa han der
storvaaken.

Det var en sørgelig historie med Tønset’n, og
ingen uten han selv visste hvor ravgal og trist den
var. Han hadde ikke visst det selv heller før ivaar
han laa her, og hosten holdt paa at gjøre kaal paa
ham; men da var det kommet over ham, dette her,
og siden hadde det ikke forlatt ham. At folk kunde
rote sig bort i slik gæliheit! — Jo mer han tænkte
paa det, des værre blev det, — en slik synd, det
hadde vel intet menneske begaat før ham! —

8 — Rølvaag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free