- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
115

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

115

«Ja trur du Vorherre forlater mig?»

«Det tror jeg visselig han gjør, — dette er vel
neppe den største synd du har begaat!*

Tønset’n hikstet efter pusten, tødket øinene og saa
paa presten, — det var da merkværdig til
forstandig menneske!

— «No ska jeg akkurat springe med engang! —
Men no ska du ikke nævne dette her hjemme, for
— for — ja ho Kjersti er ikke saa sterk av sig!»

Og saa sprang Tønset’n med engang; han for
fra farm til farm og tilså folket at naa hadde de
faat prest, og naa maatte de bare komme og høre
ham, — han var visst en merkelig flink mand! Og
jo længer han sprang, des lettere for han, og jo
merkeligere syntes han at presten blev; — det
bedyret han ogsaa høitidelig paa de steder hvor han
gav sig tid til at puste paa. — Og han glemte hverken
dette om barna eller hint om salmebøkene, men
fandt endog paa andre paamindelser selv, — for at
han kunde sveise sammen et par folk saa det var
all right endog for Vorherre, — ja det var vel
merkelig! —

III.

Presten stod borte ved vinduet i fuldt ornat. —
Samarien var luvslitt og temmelig rynket av at ha
gjort alle de lange reisene nede i vadsækken;
kraven kunde nok ogsaa været hvitere. Men slikt la
ingen merke til, — her stod en virkelig norsk prest
baade i kappe og krave! — Og det var visst sandt
som Tønset’n hadde sagt om ham: han var en
merkelig mand. — Ansigtet kom sterkere fram naa
efterat han hadde faat ornatet paa, det graasprængte
i skjegget, det friskt ungdommelige i ansigtet var
blit mer levende.

Bordet, som det var lagt hvit duk paa, var
skjø-vet saa nær vinduet at han saavidt fik plass
mellem det og væggen. To hjemmestøpte lys stod der;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free