- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
116

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

stakene var ogsaa hjemmegjorte —: To firetoms
lange strangleender skaarne tvert av; barken sat
paa og var hvitmalt; paa avstand tok lysestakene
sig ut: som sindrige kunstver ker. Lysene var ikke
tændte, en bibel og en salmebok laa imellem.

Tiden for møtet var kommet; folk seg ind og
fandt sig plass saa længe der var rum; paa sengene
sat der fuldt av kvinder — som perler paa en snor;
det var mest mødre med barn, bakenfor dem sat og
laa der barn; paa Stor kisten sat otte baade med
smaat og stort; den var drat litt fram fra væggen
saa folk kunde sitte paa alle sider; de seks bænkene
han Per Hansa og han Hans Olsa hadde slaat
sammen, var stappende fulde, mest av kvinder og barn,
og ældre folk som ikke vandt at staa saa længe. —
Sengene stod i det ene hjørnet, ovnen i det andre,
presten og bordet i det tredje; i det fjerde, og paa
det som var igjen av gulvet, stod mand i mand —
tæt stuvet sammen som sild i en tønde; saa mange
som kunde, hadde trængt sig ind for at faa se
presten. Men ikke alle fik rum inde; der var meget folk
ute; somme hang langs væggene, andre hadde slaat
sig ned paa marken; fra dem som var ute, lød der
en døyvd summen av prat og latter.

— Kvindene hadde pyntet sig til høitiden; de
fleste av mændene ogsaa; men somme kom like fra
arbeidet, — der laa støv og sveite over ansigtene.

Noen kremtet i den tætte klyngen ved døren, og
det var en som mumlet om, at det var bra man
ikke behøvde at være ræd for gulvet her! Av dette
randt der en liten uro gjennem klyngen, noen lo, et
par maatte skyve de som stod foran saapas unda
at de fik spytte. Presten lette inde i klyngen efter
ham som stemmen tilhørte, det ungdommelige
ansigtet rynket sig, haanden banket i bordet:

«Her maa være stille, godtfolk, — naa skal vi
straks begynde!* — Han hævet stemmen: «De som
er ute, maa være aldeles stille!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free