- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
119

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

eller trælefødt. — Men, var de ikke glade? — Aa, de
burde kvidre omkap med Viddens fugl ved
morgengry, og saa takke, takke i ydmyghet! Vel var de
ikke kommet fra fangenskap og slavekaar — det og
skulde de mindes i takken, — men de var kommet
til den største anledning Gud-Herren nogensinde
hadde beredt et folk! —

Ordene dirret, fik rikere glød og sterkere farve.
— Paa ett punkt var likheten slaaende mellem dem
og Israels børn fordum: Riket de naa grundla, vilde
bli til fagnaverk, og kommende slegter til velsignelse
bare i samme mon som de forblev tro mot det de
hadde faat indprentet som barn fra fædrene. — For
der var ingen anden grundvold at bygge paa, —
ja hvad andet var det vel at ta til for mennesker? —
Og naa stod han her idag hos dem, et skrøpelig
sendebud, og gav dem dette Spørsmaal: Vilde de
gjøre som ti-stammefolket og forsvinde, eller som
hine to stammer og aldrig utslettes blandt
mennesker? —

Presten talte ikke svært høit, men der var en
uimotstaaelig inderlighet som bar ordene fram;
øi-nene brandt sterkt; lundene stod der høirøde; det
ungdommelig barnslige var blit moden mandighet.

Folk sat der og stod der, og hang ved hvert ord
av hans mund. Bare de færreste vandt klyve op den
tankestigeii han reiste op for dem. De hørte han
prækte godt, og med det var de tilfreds; de var bare
saa hjertens glade for at denne manden stod her
idag; og de kjendte han vilde dem vel. Og det var
saa godt og morsomt altsammen, og naa blev her
saa megen sjau —: En tænkte paa menigheten de
naa skulde stifte, én paa hvor kirken skulde bygges,
en paa kirkegaarden — hvor den skulde lægges; og
her maatte tilsynsmænd av mange slag — aaja, de
skulde nok vise ham, at de var kommet av bra folk
og kunde styre sig selv! — En kjærring tænkte paa,
at naa naar de hadde faat prest, fik de vel ogsaa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free