- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
125

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

125

vait du!» Manden som sa det, saa forundret paa
presten, — det var da vel ikke galt?

«Det faar vi nok stunder til, skal du se.» ■—
Presten hævet stemmen: «Naa ber jeg dere vakkert,
godtfolk, gaa naa hver hjem til sit, bli i det stille
resten av dagen, og tænk paa hvad I har hørt!»

«Nai, nai, da kan no so vera, vait du, men
any-how––––!»

Presten vendte sig fra manden og gik til en
anden klynge, og saa maatte sogningen gi sig paa det,
men syntes det var en rar prest som ikke hadde
stunder til at diskutere et saa vigtig Spørsmaal.

Klynge efter klynge seg istykker, folk ruslet
hjemover, snart var der ikke flere igjen; dagen holdt
saa smaatt paa at kvelde. —

Presten blev gaaende længe ute paa tunet;
ornatet hadde han endnu paa; gutten stabbet ved
siden, holdt i det svarte skjørtet og hadde meget til
moro med presten.

Presten syntes der kom folkemaal fra den nye
fjøsgammen, der stak en sutrende barnestemme ut;
han tok gutten paa armen, gik borttil gammen, skjøv
døren op og traadte ind. Gammen hadde ikke vindu,
det var saa skymt derinde at naa da han saa ind
fra det sterke lyset ute i kvelden, var det vanskelig
at skjelne gjenstandene klart. — Han følte dog
straks at her var folk, og han steg længer ind og saa
sig om.

Paa en høidynge sat de — han Per Hansa og ho
Beret, hun med ansigtet ind mot ham, han med
den ene armen under hodet hendes, med den andre
holdt han om livet; And-Ongen hang paa skuldrene
hos faren, med hændene knæpt rundt halsen.

«Guds søte fred over eder!» mælte presten rolig,
straks han fik se dem. -—■ «Naa er alle folk gaat,
og naa, mor Holm, skulde jeg rigtig like at du kunde
koke os en god kop kaffe hvis den findes i huset;
jeg vil gjerne spise kveldsmat hos dere!» —

anyhow = allikevel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free