- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
148

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148

set er fiskerfolk fra Nordland! — Aldrig det grand
skjønner disse mennesker av dette fra et fremmed
folk som levde for længe, længe siden i et fjernt
land! — Et fremmed folk som ikke hadde den
mindste anelse om trængslene herute i Dakota Territory!
— Han kunde ha skreket i sin store nød, her stod
han, en gammel prest, og hadde naa præket sig
gjennem hele Bibelen uten at finde Herrens Herlighet!

— Dette her gaar aldrig an, tænkte han, og
vedblev at tale langsomt, som den der gaar og leter
mens han snakker høit med sig selv. Øinene søkte
hjælpeløst omkring; de fæstet sig ved en flue som
summet om i rummet, og fulgte den mens han
snakket. Et stykke borte sat der en ung kone paa en
bænk med tre smaa barn hos sig, — en ung kjæk
kone, brun og solbrændt, det var visst hende
Tøn-set’n hadde viet. — Det største av barnene lænte sig
op til hende, det mellemste laa med hodet paa
hendes Iaar, det sov visst, han kunde se bare lokkene;
det mindste hadde hun i fanget. Barnet hadde
været urolig en lang stund, og moren hadde knappet
op og lagt det til brystet. Fluen summet og summet,
gjorde en sving og kom og satte sig paa næsen hos
barnet som laa ved brystet, — morens haand hævet
sig og feide den væk, og hver gang strøk hun saa
vakkert over ansigtet.

— Presten vedblev at se paa gruppen. — Naa
hadde han talt sig tom om alt det store og vakre
han visste, men ikke fundet noe som passet, og naa
begyndte han at tale om billedet foran sig. Ja, det
vil si — han sa intet om den brune, friske konen,
som sat der og passet paa fluen og hadde det altfor
travelt til at høre paa ham — han gav sig til at tale
om mor og barn. — Og saa gjorde han noe han
aldrig hadde gjort i en skriftetale — han kom med
en fortælling. Det var en sentimental fortælling,
og presten foragtet sentimentalitet i forkyndelsen.

— Der kom engang en norsk kone til New York.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free