- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
174

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

dype ganger inde i haugen og var ikke gode at faa
fat paa. — Dette var tungt arbeide i snegrynna, han
drev paa til svetten randt av ham.

Senkvelden kom paa ham før han endelig var
færdig. Rundt om ham stod natten, som var
fuld av en føike værre end han kunde huske
at ha set. Rokket drev den foran sig i vældige
bølger, hylte og vrælte inde i den, — i bakkastet inde
ved væggen var det vanskelig at faa op øinene.

Han stod i skurdøren, men var saa træt at hvert
lem skalv. — Mekanisk tok han til at gaa, — kom
noen skridt, men maatte stanse og hikste efter
veiret. Og saa slog det ham, at saa tykt som mørket
naa var, og i en slik kovdam kunde han umulig
finde hjem.

— Han famlet sig tilbake de faa skridtene til
skuret, gik ind igjen og blev staaende i døren. —
Han tænkte ikke paa noe, men hele tiden stod det
klart for ham, at det var bra han hadde faat berget
feet. ■— Var de blit liggende ute, var der ikke mange
igjen naar dette holdt op. — Hadde de naa mer
halm at ligge i, kunde de hat det rigtig bra!

Han hadde ikke staat længe før smaa
skjælv-inger begyndte at fare gjennem ham. Han frøs ikke
egentlig, det var bare det, at musklene ikke vilde
ligge i fred; de trak sig sammen og slap sig løs, som
staalfjære der pludselig hadde faat liv.

— Hvis jeg naa lægger mig inde blandt feet, kan
jeg bedre holde varmen, kom det for ham. Snart
lysner det av dag og saa kommer jeg hjem til ho
Sørrina og barna. — Ho har vel saapas vet at ho
gaar og lægger sig og ikke sitter oppe og venter paa
mig inat? —

Han famlet sig ind i tætteste flokken og la
ryggen like ind til siden paa en stor stut; han kjendte
den saa snart han tok i hodet, for det ene
hornet var brukket av. Underklærne var vaate av
svette og klisset sig til kroppen, men varmen fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free