- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
192

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

192

— herute hørte det framtia til, det trodde han
sikkert. — Han Per Hansa fik naa herefter være hendes
høire haand, — kunde han faa leiet en skikkelig
mand for hende, skulde hun og barna greie sig. —
Og saa var det naa han Vesle-Hans da, — det var
tungt at fare uten at faa se hvad der blev av det
mandsemnet! — Var det saa, at han hadde evner
for boka, maatte de se at faa ham til St. Olaf! —
Vilde Vorherre lage det saa, at han blev prest —!
Men det var vel formeget at vente!

Ordene kom med vanskelighet. Av og til maatte
han stanse for at faa pusten. Han Per Hansa nikket
bare, orket ikke si andet end: «Vær aldrig ræd for
det, — tænk dig naa bare vel om, — det ska nok
bli gjort!» —

Han Per Hansa kunde ikke forklare hvorav det
kom, men han var sikker paa den syke hadde mer
at snakke med ham om. Hver gang der blev en
pause, tænkte han: No kommer det vel!

Men saa syntes der ikke at være mer. Han Hans
Olsa tidde, saa hen for sig en stund. Der kom et
par hosterider, han blev svært urolig; inde i det
store brystet hæste og blæste det som en gammel
læk blæsebelg som stadig holdes fuldpresset av
vind.

Da ridene spaknet, begyndte han Hans Olsa
forfra igjen, snakket ræd og famlende om de samme
ting, men naa var der ikke den forrige klarhet.

Over midnat fik han en rolig stund; han sa ikke
noe, — av og til saa han paa naboen, — der var noe
underlig i synet. Han Per Hansa undret om det ikke
var enden som kom naa.

Da den syke begyndte at snakke, var det slet
ikke om det han Per Hansa hadde ventet. — Han
Hans Olsa slog øinene ned og spurte lavt:

«Sneen er vel fælt dyp?»

«Mellem os,» sa han Per Hansa, «er han no ikke
under fire fot nogensteds, og saa dyp er han overalt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free