- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
16

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stigning; men naar vi ser at han slet ikke gjør noen
anstrengelser for at naa et saadant maal, saa bærer det
atter nedover. Men huset han bor i — “Babel” — med
sin mangeartede befolkning, poeten, de to piker med det
tvilsomme levebrød, irlænderen og hans kone, den kjække
norske jenten som skal lære vor helt engelsk — her
læg-ges jo meget stof tilrette for handling, og interessen
stiger. Dog blir det bare “poeten” som i sin halvrus
dig-ter sentimentale vers som han selv og vor helt sitter og
graater over. Var saa det alt? Vor helt træffer en kvinde
som bor nede ved elven og som er fra Nordland,
Vakkert er dette møte skildret. Han gaar i sine egne tanker
og nynner paa en Nordlandsvise og hun drar kjendsel
paa melodien og saa blir de kjendt. Disse to møtes i den
fælles kjærlighet til og længsel efter sit skjønne
hjemsted i Norge, han som er nykommer og hun som kom
for hele atten aar siden. Nu er vi i stigning igjen. Her
maa det bli noe. Men saa reiser han paa skogsarbeide,
og da han kommer tilbake har en sporvogn gjort det av
med hans veninde. Men hun har overlatt til ham hundre
dollars og en violin som hadde tilhørt hendes forlovede,
en violin fuld av mystik. Det er en spøkelseshistorie
knyttet til den, og det staar et kors i veden som den er
laget av. Den kan ikke brukes til at spille dansemusik
paa. Kanske nu denne violin kommer til at bli det middel
hvorved vor helt skal naa sit maal? Nei! Den brukes
bare en gang, og det er for at spille et grættent barn
isøvn paa Great Northernbanens station i Minneapolis.
Op og ned. Violinen glir aldeles ut av fortællingen med
sin mystik og sine store muligheter for at gripe ind i
for-tællingens gang. Vidunderlig vakker og rørende er
guttens kjærlighet til forældrene og hjemstedet skildret, men
naar vi saa kommer paa det rene med at han ikke
skriver til dem, saa bærer det jo nedover igjen.

Den gamle far i Norge har en arbeidskamerat som
ogsaa har en søn i Amerika, De to guttene er sammen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free