- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
26

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men ute i rummet, i selve endeløsheten, begyndte det at tone.
Morgenstjernen sang i Østen til morgenrøden lo høit paa
himmelen.

Fra Vestens dype himmel stemte aftenstjernen i med.

Og alt rummet som laa imellem blev til sang —
fuld, tonende, jublende sang.

Selv de sitrende snefnug i luften skalv som tonen steg:

“Ære være Gud i det høieste! Fred paa jorden 1
Blandt menneskenes barn — Guds velbehag!”

Ja, selv ondskapens slagne hær ved det ytterste mørke,
selv den saa og hørte, og forstod!

Og haab kom til den der den laa krøpet sammen.

Guds kjærlighet var jo saa overvættes stor,
langt videre end rummet hvori alle kloder svam!

Kanske var der haab?

Kanske ? —

Imidlertid vandret lyset avsted og la gylden vei over hvælvets bue.
Himler og heimer og alt som til var undret sig sterkere.

Tilsidst svævet det over Dudaims bakker og sletter:

blev saa staaende stille, — over en av staldene i Betlehem!

Og de av menneskenes barn som hadde søkt det sande,
saa det og tilbad. Og saa priste de Gud — Halleluja!

Og der, i den usleste rønne paa jord —

for ringe til menneskers bolig,

mens lyset fra det høie brandt over den

og straalte med al kjærlighetens vidundermagt,

mens alt og alle holdt aande i undring —

fødtes han, Menneskesønnen,

han i hvem Gud den almægtige har aabenbart sit sandeste væsen,
Jesus, vor frelser!

Og stjernen straalte og straalte.

Som guldglitrende flom faldt lysglansen ned. _

Og kvindehjertet som sat derinde, graat i salighet;

for nu saa det frelsen for alt som lider og har det vondt paa jord!

Men inde paa staldens straa,

der laa der en fattig kvinde med et barn paa arm.

Det aapnet sine øine og saa ind i hendes, og smilte saa.

I det øienblænd forentes himmel og jord!

Utenfor var det dyp nat.

Men stjernen skinte.

Og den skinner endnu. — Halleluja!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free