- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
45

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ute. Den fløi og flakset og bar sig som tullet. Men saa
sanset den sig endelig, og tok saa i at synge saa tonene
trillet, for jamen var ikke vaaren kommet! —

Den morgen gren farmeren glad som han kom ut. Han
søp luften i sig i lange drag og fyldte lungene alt det de
kunde holde; for nu kjendte han sig ung igjen, og saa
sterk at der ingen maate var paa det.

Derpaa kom der lange og varme vaardager med solfald
luft i rad og række, den ene dag længere og lysere og
varmere end den anden; og der duftet en søt vellukt fra
græsset og løvet og blomstene som kappedes i het
livslyst med at komme sig fort frem og vokse sig store, nu
mens godveiret stod paa. Oppe paa himmelen stod
maa-nen stor i den lune vaarnat og strødde sølvdis utover
sletten likesom til livsgjødning over alt som sprat og
vokste. Det var rigtig som livet maatte prøve sig efter
endelig igjen at ha seiret over døden.

II

Det er søndags eftermiddag midsommers. En sval
luftning stryker let henover prærien. Her og der taper
den sig og blir aldeles borte, — fanget i kjærlig favn.
Saa dukker den atter pludselig op, og paa sin lekende vei
stryker den kjærtegnende slettens blad og blomst. En
enkelt gang kan den rigtig ta sig sammen og sope rundt
de nylig opsatte høistakker.

Hveten og havren har saavidt tat til at gulne. De
halvmodne akrer vugger sig i bløte, stemningsfulde
bølger med sagte lind sus. Aks bøier sig mot aks. Hvisker
de noe mon ?

Grove’ene staar endnu grønne med vaarens sterke farve
over sig; den utaalelige hete, som faar alt til at blekne og
gispe av mathet, har endnu for iaar skaanet den. Og
derover glæder løvskogen sig; løv bøier sig mykt mot løv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free